Ingrid Stange, grunnlegger av Partnership for Change

Intervju med Ingrid Stange - Partnership for Change

Ingrid Stange er filantrop, grunnleggeren og nåværende styreleder i Partnership for Change, en norsk ideell organisasjon. PfC ble startet i 2011, først som en internasjonal konferanse om sosial endring. Målet hennes var å øke bevisstheten rundt ansvaret vi alle har for å bidra til positiv endring, og å vise nye metoder og gode eksempler fra hele verden – også med vekt på Norge. Begreper som sosialt entreprenørskap, venture filantropi og impact investment var på det tidspunktet ukjent i Norge. Ingrid ville trekke inn trendene fra USA og resten av Europa inn til Norge. Blant annet presenterte de Ashoka, Acumen, EVPA og Search for Common Ground, som er viktige internasjonale aktører.

06.08.2021
Alfa Sverdrup Sommersol - [email protected]

- Hvilket samfunnsproblem ønsker dere å løse?

Det utviklet seg fra først å være ønske om å bidra til nytenkning generelt, til at vi nå fokuserer entydig på å hjelpe de fattigste kvinnene til å skape økonomisk uavhengighet.

I 2012 etablerte vi stiftelsen PfC, med mål om å bringe sammen dyktige sosiale entreprenører og næringslivet i Myanmar for å bidra til at de samfunnsendringer vi så konturene av da kunne sette fart i utviklingen i landet. Vi hadde med oss Aung San Suu Kyu og etter hvert flere sosiale entreprenører i landet. I 2014 startet vi også opp i Etiopia. På grunn av den politiske utviklingen i Myanmar, trakk vi oss gradvis ut av landet fra 2020, men vi sikret oss at prosjektene levde videre uten oss. Det er hele tiden vår målsetning. Vi skal gjøre oss selv overflødige så raskt det er praktisk mulig. Det er entreprenøren som «eier» problemet og drømmen om å løse det – vi skal bare være en partner som støtter med strategisk, operasjonell og finansiell hjelp. Nå er vi utelukkende i Etiopia.

- Hvilken tilnærming har dere for å løse problemet?

Vi samarbeider med lokale ildsjeler og entreprenører som deler vår målsetting om å gi fattige kvinner i Etiopia arbeid. Det innebærer å bidra til relevant utdannelse, trygghet under utdannelsen, skape arbeidsplasser og gi tilgang til markeder både i Etiopia og internasjonalt. Vi tenker helhetlig, slik at vi også bidrar til å bygge den infrastrukturen som er nødvendig for at kvinnene skal kunne arbeide. Dette har blant annet ført til at vi har satt i gang et stort prosjekt for å etablere småbarnsbarnehager og utdanne barnehagepedagoger og assistenter. Dette igjen har blitt til et samarbeid om pensumplaner sammen med etiopiske myndigheter.

- Hvordan finansierer dere løsningen?

Vår virksomhet drives gjennom donasjoner, mens de prosjektene vi trekker i gang sammen med våre partnere i sør i hovedsak skal bli selvfinansierende. Vår hovedpartner er Formuesforvaltning as, som støtter driften av PfC. I tillegg har vi stiftelser og privatpersoner som gir generell støtte. Til de enkelte prosjektene inviterer vi med oss stiftelser og privatpersoner som ønsker å gjøre en forskjell, og som opplever at vår metode er både effektiv og nyskapende.

- Hvordan skalerer dere løsningen?

Vi har valgt å fokusere på ett land – Etiopia – og vårt fokus er spisset til å gjelde de fattigste, de som ofte glemmes når store organisasjoner og offentlige organer opererer. Vi tester metodene i det små, og når vi har funnet formen, utvikler vi løsningen i større skala. Men vårt mål er egentlig ikke at vi skal bli store, men at problemløsningen skal være effektiv og nå flest mulig. Derfor tenker vi på oss selv som en pilot som viser vei, og deretter bidrar til at lokale myndigheter eller større organisasjoner kan ta ballen videre. I noen tilfeller kan vår lokale partner skape en så trygg inntektsmulighet at han eller hun kan skalere videre selv.

- Hvordan måler dere effekten av arbeidet?

Vi følger våre partnere tett opp også etter at vi har trukket oss ut av direkte samarbeid. Fordi vi jobber så tett sammen, har vi også direkte kontakt med målgruppene, og kan måle den faktiske effekten av innsatsen. Det betyr at vi ikke teller for eksempel hvor mange som har gjennomgått en utdannelse, men hvor mange som har fått en anstendig og bærekraftig jobb etter endt utdannelse, samt hva dette har betydd for familien og lokalsamfunnet.

- Hvis et selskap tar et standpunkt om samfunnsansvar, hva er råd nummer én de bør følge?

Jeg tror de aller fleste selskaper i dag har et bevisst forhold til samfunnsansvar. Det handler jo om å oppføre seg ordentlig. Det viktigste rådet er å tenke på hvordan selskapets kjernevirksomhet kan drives med størst mulig samfunnsnytte og minst mulig skade – det gjelder jo både med tanke på medarbeidere, lokalsamfunn og kunder. Dersom man bidrar til unødig ressurssløsing, bør man tenke på om man skal drive med andre ting. For eksempel har jeg liten sans for selskaper som H&M, som bidrar til et meningsløst forbruk av billige produkter som er muliggjort av elendige lønninger og forurensende produksjon, og samtidig bidrar til å skape et voldsomt motepress blant de yngste. Da kan de gjøre så mye «nytte for seg» de vil i lokalsamfunnene de opererer, og likevel stort sett være til skade. Å skade med den ene hånden og å «gjøre nytte for seg» med den andre hånden blir meningsløst.

- Hva anser dere for å være det viktigste som er skjedd innen samfunnsansvar i Skandinavia det siste året?

Det er utrolig bra å se at de store virksomhetene i Norge, både innen finans og produksjon har tydelige og reelle krav og målsetninger til mangfold og klimabevissthet, og positive bidrag til samfunnet.

- Hvilken endring ønsker dere å se innen samfunnsansvar i Skandinavia det kommende året?

Mer av det samme, og kanskje enda mere modige visjoner i så måte.

- Hva er de største fallgruvene når man starter med sosialt entreprenørskap?

Tenk gjennom at du har kraft til å gjennomføre planene. Det er like krevende å bygge opp en sosial virksomhet som det er å bygge opp en ren kommersiell virksomhet.

- Hva er det mest nyttige rådet dere kan gi andre sosiale gründere?

Vær fokusert!

Takk for intervjuet!

Andre intervjuer

nyheter 2021 0910.mentalhelseungdom Mental Helse Ungdom jobber for å ivareta innbyggernes psykiske helse.
Barn og unge i Norge skal ha en best mulig psykisk helse.
nyheter 2021 0903.movingmamas Moving Mamas skaper muligheter for og med innvandrerkvinner.
Oppretter og drifter økonomisk bærekraftige arbeidsplasser.
nyheter 2021 0827.nomkus Norges Multikulturelle Senter ønsker å vise frem den positive siden av mangfold.
De jobber for å fostre kunnskap og videreutvikle kulturforståelse.