Jarle Eknes er daglig leder i stiftelsen HELT MED. Våre visjoner og verdier er at utviklingshemmede skal få samme muligheter som andre til å velge blant jobber de er interesserte i. De skal oppleve at de gjennom deltakelse i arbeidslivet er deltakende i samfunnet og på lik linje med andre, og oppleve at de er til nytte for andre.

19.03.2021
Alfa Sverdrup Sommersol - [email protected]

- Hvilket samfunnsproblem jobber dere for å løse?

Personer med utviklingshemming har de siste 30 årene blitt fortrengt i alle former for arbeidsliv. I begynnelsen av 90-tallet hadde 95 % dagsentertilbud eller noen form for jobb, stort sett i det som kalles VTA-S; varig tilrettelagt arbeid i skjermet virksomhet. Noen få hadde jobb i ordinært arbeidsliv, men andelen har gått betydelig ned. I dag deltar ca halvparten av voksne med utviklingshemming på dagsenter eller jobb, hvorav nesten ingen i ordinært arbeidsliv. Stiftelsen HELT MED skal bidra til mangfold og inkludering ved at det opprettes arbeidsplasser i ordinært arbeidsliv for mennesker med utviklingshemming. Videre skal HELT MED bidra til at målgruppen får bistand til å bli rekruttert inn i disse jobbene og får tilstrekkelig oppfølging og opplæring, slik at arbeidsforholdene blir mest mulig vellykkede.

- Hvilken tilnærming har dere for å løse problemet?

Vi skal bidra til at det skapes arbeidsplasser, at personer i målgruppen rekrutteres til stillingene, og at det gis oppfølging gjennom hele arbeidsforholdet. Det er utarbeidet en trinnvis fremgangsmåte for å oppnå dette.

- Hvordan finansierer dere løsningen?

Vi har et produkt som heter HELT MED UngJobb, som handler om å kombinere siste år på videregående skole med arbeidspraksis i ordinært arbeidsliv. Kundene er fylkeskommunene og de videregående skolene. Jobbskaping, rekruttering og oppfølging i hovedmodellen HELT MED, er finansiert med øremerkede midler i statsbudsjettet. På sikt vil selve oppfølgingen mest sannsynlige være et ansvar som ligger hos NAV, og oppfølgingen i HELT MED-ordningen vil være en tjeneste NAV kan kjøpe fra HELT MED.

- Hvordan skalerer dere løsningen?

Vi startet opp i Bergen, og utvidet deretter til Oslo og Stavanger. Etter vellykkede utprøvinger i disse tre byene, utvidet vi til andre kommuner i alle landsdelene. 25 kommuner deltar nå i ordningen, og vi tar sikte på at ordningen skal være tilgjengelig for personer med utviklingshemming i hele landet. Målet er at mer enn 100 nye jobber for personer med utviklingshemming skal etableres hvert år.

- Hvordan måler dere effekten av arbeidet?

Vi måler primært effekten av hvor vellykket dette er gjennom å registrere antall arbeidsplasser som etableres, antall personer med utviklingshemming som er rekruttert inn i stillingene, antallet som beholder stillingene over tid, og ikke minst spør vi arbeidstakere og arbeidsgivere om hvor fornøyd de er. Flere forskningsmiljø har tatt kontakt med oss med ønske om å drive med følgeforskning og annen forskning, og vi har sagt ja til alle forespørslene. Vi er svært åpne om det vi gjør, og ønsker uavhengig forskning velkommen.

- Hvis et selskap tar et standpunkt om samfunnsansvar, hva er råd nr. 1 de bør følge?

Send tydelige signaler til øvrige ansatte om at det er viktig for selskapet at man lykkes med arbeidsinkluderingen. Gi dem synlige jobber, slik at det vises tydelig at de er ressurspersoner. Bidra med tilrettelegging og tålmodighet, men vis at dere har forventninger og stiller krav. Gjør aktivitetene og resultatene tilgjengelige for personer innenfor og utenfor organisasjonen, uten å skryte.

- Hva anser dere for å være det viktigste som er skjedd innen samfunnsansvar i Skandinavia det siste året?

At det mange steder er naturlig for arbeidsgiverne å ansette personer som har eller har hatt utfordringer, at de klarer å se annerledeshet som en ressurs. Det er svært positivt at de forstår at det både er og skal være lønnsomt for bedriftene og organisasjonene å bidra til et inkluderende arbeidsliv.

- Hvilken endring ønsker dere å se innen samfunnsansvar i Skandinavia det kommende året?

At også kommuner, fylkeskommuner og staten ansetter personer som har falt ut av eller sliter med å komme inn i arbeidslivet. Så langt er det privat næringsliv som er best i klassen på det, med altfor god margin.

- Hva er de største fallgruvene når man starter med sosialt entreprenørskap?

At man ikke har gjort godt nok forarbeid, og ikke i tilstrekkelig grad forstår kundenes behov.

- Hva er det mest nyttige rådet dere kan gi andre sosiale gründere?

Man må ha tilstrekkelig stor lidenskap for det man gjør, og utvise stor utholdenhet. I tillegg må man sikre at man har et produkt som kunden forstår, og som skiller seg tilstrekkelig ut fra det andre aktører kan by på.

Takk for intervjuet!