Faridah Shakoor Nabaggala, gründer og administrerende direktør i Abloom

Intervju med Faridah Shakoor Nabaggala - Abloom

Faridah Shakoor Nabaggala er gründer og administrerende direktør i den ideelle organisasjonen Abloom, stiftet i 2012. Nabaggala er en viktig aktør i kampen for funksjonshemmedes rettigheter i Norge, og sentral i arbeidet for minoritetsspråklige funksjonshemmedes kår og behov. Da Faridah fødte en funksjonsnedsatt sønn, bestemte hun seg for å ikke gi seg før alle barn med funksjonsnedsettelse i verden har det bra.

25.06.2021
Alfa Sverdrup Sommersol - [email protected]

- Hvilket samfunnsproblem ønsker dere å løse?

Barn og unge med funksjonsnedsettelser føler seg ikke inkludert og integrert i det store samfunnet. Vi jobber med å bryte tabuer som rammer mennesker med funksjonsnedsettelser. Disse tabuene fører til sosial isolasjon, uhelse og økende grad av segregering i samfunnet.

Abloom jobber for å synliggjøre og styrke rettighetene til barn og unge med nedsatt funksjonsevne. Alt vi gjør er åpent for alle, men vi har spesialkompetanse og særlig fokus på minoritetsspråklige funksjonshemmede og deres pårørende.

- Hvilken tilnærming har dere for å løse problemet?

Vi fremmer sosial inkludering av målgruppen via arrangementer og prosjekter gjennom året. Vi arrangerer Abloom Filmfestival, Mini Abloom og Abloom Sommerdager og har en rekke andre prosjekter.

Abloom står i front i kampen for å bryte tabuer, bl.a. gjennom prosjektet “Funksjonsnedsettelse – ikke en guddommelig straff”. Vi tar initiativ til og deltar i debatter om funksjonshemmede og deres behov. Abloom stimulerer til økt samfunnsdeltakelse blant minoritetsspråklige funksjonshemmede og deres familier.

- Hvordan finansierer dere løsningen?

Via offentlig støtte, billettinntekter og salg av kurspakker.

- Hvordan skalerer dere løsningen?

Vi rekrutterer, organiserer og lærer opp frivillige med minoritetsbakgrunn, mange av dem er flyktninger og sårbare dobbelminoriteter (som at en er skeiv, samisk, muslim, eller innvandrer). Abloom sitter i ulike råd og utvalg som sikrer god samhandling. Vi samarbeider også med forskere i Norge, og bidrar gjerne innen forskning og utvikling. Abloom gir råd og veileder målgruppen hele året og holder kurs for fagpersoner i hele landet.

- Hvordan måler dere effekten av arbeidet?

Gjennom deltakelse, antall besøkende, engasjement i kommuner, sosiale medier og i politiske fora. Vi ser at barna føler tilhørighet og får økt trivsel, selvtillit og selvfølelse, og de er stolte av seg selv.

- Hvis et selskap tar et standpunkt om samfunnsansvar, hva er råd nummer én de bør følge?

Du trenger tålmodighet og stabilitet. Ha et åpent sinn og la ting falle på plass av seg selv. Å være åpen vil si å redegjøre for alle relevante observasjoner, data, metoder, instrumenter osv. Vær åpen, lyttende, objektiv og saklig. Alle mennesker besitter kunnskap.

- Hva anser dere for å være det viktigste som er skjedd innen samfunnsansvar i Skandinavia det siste året?

Fellesdugnaden mot koronaviruset og mangfold. Abloom har hjulpet helsemyndighetene i Norge med å få ut (eksisterende) informasjon som allerede er lagt ut av Folkehelseinstituttet (FHI) og Helsedirektoratet på forskjellige språk.

Abloom Awareness Week (startet i 2020) er lagt til samme uke som Abloom Filmfestival, og har fokus på å bevisstgjøre befolkningen om hva det vil si å ha en funksjonsnedsettelse. Den uken skal vi sette barn og unge med spesielle behov på agendaen. Vi skal spre kunnskap og tips til hva vi alle kan gjøre for å skape et mer tilrettelagt og inkluderende samfunn.

Når det handler om barn og unge med spesielle behov, så handler det jo om hele vårt samfunn. Og alle har noe å bidra med!

- Hvilken endring ønsker dere å se innen samfunnsansvar i Skandinavia det kommende året?

Vi ønsker å se at barn og unge med nedsatt funksjonsevne har bedre livskvalitet og at alle politiske vedtak og all lovgivning er basert på at funksjonshemmede er sett, tatt hensyn til og inkludert i prosessen.

- Hva er de største fallgruvene når man starter med sosialt entreprenørskap?

At man ikke klarer å kommunisere budskapet sitt tydelig. At du er utålmodig, mister fokus og ikke liker å bli kritisert.

- Hva er det mest nyttige rådet dere kan gi andre sosiale gründere?

Den sosiale entreprenørens kommunikasjon må skille seg ut, slik at organisasjonen blir trukket frem som et vellykket eksempel i ulike sammenhenger.

Takk for intervjuet!

Andre intervjuer

FACEBOOK